Mellomjul

Dagene i mellomjula er rolige og ganske korte. Rolige, fordi det er noen fridager og fortsatt koronarestriksjoner, ikke at vi har hatt veldig annerledes dager uten koronarestriksjoner, men likevel. Ganske korte, fordi tiden med dagslys er fortsatt kort og jeg benytter muligheten til å drøye tiden i senga om morgenen. Absolutt B-menneske, på mange måter.

Det har blitt litt lite strikket, motivasjonen er ikke på topp, men den ekstra tiden gjorde at jeg fikk for meg at jeg også skulle telle opp/veie garnlageret og prosjektene. Det er noe jeg aldri trodde jeg skulle gjøre, men inspirasjonen fra insta-bilder og snapper fra arbeidskollegaer, gjorde sitt. Jeg gikk i gang. Og det var ikke så stort arbeid som jeg tenkte, da jeg startet med første "pose". Jeg har mye fint garn som jeg har planer for, og en god del som bare ligger der og er lekkert. En slik opptelling gir også mimring, og jeg tror jeg husker hvor alt er kjøpt og i hvilken anledning. Jeg har mimret om Fanø strikkefetival, Rhinebeck wool and Sheep festival, Edinburgh Yarn festival, garnbytter, turer i Norge og festivaler og markeder. Ja, det er ikke så store mengder her, ikke så mye av alt. Egentlig ganske begrenset, og mindre enn jeg trodde. Mye ren ull i 2-tråds kvalitet, og nok til noen gensere/jakker, og en god del håndfarget sokkegarn i både ensfarget og flerfarget, nok til både tynne gensere, sjal og sokker og mye restegarn etter ulike prosjekter. I tillegg er det bomull til kluter o.l., litt tykk ull og 150 gram alpakka. Alt i alt, godt under 28 kg, samt ca. 25 prosjekter på pinnene. Det var overraskende lite!

Nytt for 2022 blir for meg å skrive strikkedagbok. Jeg har kjøpt boka "Mitt strikkeår" på Fortuna og når jeg har fått skrevet inn garnlageret og prosjektene, skal jeg forsøke bruke den jevnlig. Mulig det vil hjelpe på motivasjonen, eller kanskje det vil ta for mye tid? Jeg vet ikke, derfor prøver jeg. Boka har mange sider til ulike lister, men også kalender og prosjektsider.

Når jeg plukket fram de ulike prosjektene fant jeg ut at det manglet feste tråder og vaske årets vottemysterie i adventstiden fra Ann Myhre. Vottene er strikket i Jamieson & Smith Jumper Weight 2-ply i fargene 202, FC12Mix og 9097. Da Ann foreslo bjeller, var det midt i blinken! Jeg synes det er artig med litt ekstra. Liker "pynt" og er kanskje litt barnslig :)

Så artig vott å strikke! Tommelkilen er plassert på siden av håndflaten og har en fin løsning slik at mønsteret blir "helt". Fjorårets mysterievott har også tommelen plassert på samme måte, men her er kilen strikket mer tradisjonelt. De vottene ble ikke strikket ferdig i 2020....

Desembergleder

Desembermåneden er den aller korteste, mørkeste og mest travle måneden av de alle. Den innehar også minner som gjør meg nedstemt og trist, men det er minner jeg ikke vil være foruten, og de er mine. I år har jeg ikke kjent så mye på julestemningen, det er så mye som blir prioritert bort, men i kveld, i kveld fikk jeg høy dose julestemning!

Jeg har alltid sett frem til jul, og kan fortsatt av og til føle den barnlige gleden og forventningen til disse få dagene som jeg tilbringer sammen med storfamilien. I kveld, etter arbeid og skole, har Oda vært her på besøk. Vi har bakt og pyntet pepperkaker, laget marsipankonfekt og laget en sort kjeks til. Kjøpt pepperkakedeig er fantastisk! Det samme med ferdig glasur på tube og ferdig marsipan. Det gjør ting så mye enklere og vi kan kose oss mer! Ettermiddagene er så korte, og her er det viktig og utnytte tiden sammen til noe trivelig. 

Kjøkkenøya vi fikk satt inn til jul i fjor har virkelig vært et pluss for kjøkkenet, og her er pepperkakepynting på gang. Nå er flere kakebokser fylt, og jeg har julestemningen inne. 

Ingen ting er bedre enn å gjøre noe sammen!

Samler, eller noe som ligner veldig...

Vi har vel alle et behov for å samle på ting, eller kanskje samle ikke er riktig ord, men mange av oss kjøper ting bare fordi de appelerer til oss på et vis. Jeg tror likevel ikke jeg er så veldig opptatt av å eie mange ting, jeg sier i hvert fall det til meg selv. Liker ting med historie og har mye arvet og hjemmelaget, men noen ting bare må jeg kjøpe. Vakkert garn og spennende ting som kan relateres til garn og strikking, ny mobil... ( liker ting det kan trykkes på ), bøker ( både skjønnlitteratur, sakprosa, og gjerne om gammelt håndverk og historie ), gamle snaps- og likørglass, knapper, og griser. Samlingen av griser er ikke så stor, men er vel av det mest spesielle jeg samler på, og jeg har noen keramikkgriser som jeg bare må ha fremme hele tiden. Det hele startet med en flott "julegris" med rød sløyfe rundt magen, som vi fikk til jul for over 10 år siden. Den har fått stå på spisebordet eller skjenken siden da, jul og hele resten av året. Den er så fin!

Kearmikk-grisen har fått selskap av noen få utvalgte, og jeg må vel innrømme at jeg er ganske kresen i valg av utseende og tyngde. Det må ikke være "tøysete", men heller ikke nødvendigvis naturtro. Vanskelig å forklare, men her er min opplevelse av den viktigst. Jeg har ikke noen stor samling, og årets tilskudd ble innkjøpt på FruKvist i Oslo.  

Siste innkjøp, bildet tatt i butikkhyllen på Fru Kvist i Oslo. 

Mest av alt samler jeg på trivelige opplevelser. Turer i nærområdet gir mange fine øyeblikk, og noen blir bilder jeg tar fram igjen flere ganger. Turer sammen med familien og med gode venner. En slik tur var Oslo-turen i november. Besøkte Heidi og fikk se både marka rundt Nøklevann, Nye Deichman bibliotek, Munchmuseet og mer. Noe av det aller triveligste er å finne et trivelig sted å sitte med strikketøy, kaffe og prat. Her nytes utsikten mot stortinget, over kaker og kaffe på Halvorsens Conditori - det anbefales! Dette er jo også en form for samling, samle på gode opplevelser!

2. søndag i advent

Søndager er stille dager, litt stille i hvert fall... Det er vintersport, stafetter, på tv og vi har flere grunner til å ta det rolig. 

I dag, eller nå på søndags kveld, skulle hurtigruta ha tatt oss helt fram til Lofoten og yngste barnebarn, men mannens helse gjorde denne førjuls-turen umulig. Krysser fingrene for ny tur, og bedre helse, på nyåret.

Så, i stedet for å pakke ned små strikkaplagg i kofferten, har jeg endelig fått tatt noen bilder! Det er ikke mye dagslys, og når det er dagslys, så bør jeg jo komme på ta bilder også - ikke lett.

Tidlig i sommer startet jeg strikke en kjole til lille Nora. Så jo fort at den kom til å bli for stor til sommerbruk og den ble lagt litt bort, men i høst har den blitt strikket ferdig. Kjolen har fått lange ermer i stedet for korte, og kanskje kan den brukes fremover våren et stykke. Ønsket var en kjole med mummitrollet på og det måtte jeg klare fikse. Et rutediagram med mummitroll ble funnet på nett, og kombinert med litt maskeantall og økninger fra en barnekjole fra PetiteKnit, ble det hele til under veis.

Kjolen er strikket i Merci fra Filcolana, som er 50% merino 50% bomull, i hvitt og korallrosa. 

Det siste plagget av pinnene er en tynn ulldress. Real å ha under vinterdress når det lekes, eller når det skal soves ute. Jeg har strikket Ankers heldress tidligere, så denne gangen falt valget på Tynn Fridadress fra Tina Haugland - Strikkezilla. Her valgte jeg en ren tynn ull, Pernilla fra Filcolana i fargen Dijon.

Liker virkelig strikke i dette garnet! Tynt og lett, og det blir så pent strikket opp. Ikke lett ta bilder av sånne plagg - lange og smale som de er, uten en kropp inni.

Håper Nora og foreldrene finner god bruk for plaggene. Nå er de vasket og klargjort for å sendes som førjulspakke nordover, og så kommer julegavene litt senere. Koser oss med videochat sammen og gleder oss til vi kan besøke sønn og familien om ikke lenge.

Adventsmysteriestrikk

I år har jeg planlagt utfordre mamma til å være med strikke en mysteriestrikk i adventstiden. Det er alltid så mye som skjer, og alt for lite tid til å slappe av og bare være sammen. Planen er at vi skal strikke Gro Tveitstøls adventsmysteriesjal som videopodcasten "Bare en maske til" arrangerer. Vi skal samstrikke og være sammen. Mamma hadde et uhell og skadet seg tidlig i november og har vært nødt til å være litt roligere - knekte ribbein er ikke så lett å kombinere med aktivt liv og trening nå i de første ukene. Strikke kan hun, og nå var hun klar for å prøve mysteriestrikk for første gang! 

Ideen til det hele startet tidlig i november.  Innkjøp av Holst Supersoft i ti ulike farger ble gjort - 5 nøter i blå fargeskala og 5 i gulbrun skala. Mønsterdel 1 kom 1. søndag i advent, men vi fikk startet først i dag. 

I kveld har vi, til kaffe og lefse, fått lagt opp nesten 200 masker på heklet midlertidig opplegg, og strikket våre første omganger. Del 1 er ganske stor, så vi er langt på etterskudd, men vi skal kose oss med dette. I morgen skal vi strikke mønsterstrikk og det er alltid artig!

1. søndag i advent

Da var vi her igjen. Mine ambisjoner om blogging blir jevnlig skjøvet framover til... i morgen, neste uke, måned, ja, jeg skal i hvert fall blogge i oktober! Hva? er det ikke oktober lengre? 

Jeg vet det er desember, jeg har jo allerede sett sikkert 10 søtladne, romantiske julefilmer med happy ending. Det er lett å hvile tankene i underholdning når jeg gjør noe annet, og med annet er det som regel strikking. Stadig nytt på pinnene, for mange prosjekter samtidig, og sjelden noe å vise fram. Jo da, noe blir ferdig, men ikke i dag. 

I dag tenker jeg på nerding. Sist søndag besøkte vi Sverresborg museum i Trondheim, så på utstillinger inne, deltok på guidet tur på museumsområdet, besøkte en keramiker som har verksted og utsalg inne i en av bygningene på museet, møtte kjente og besøkte museumsbutikk og kafé. Med andre ord en fin dag!

Kjøpte meg en nydelig ny tekopp fra keramiker Edith Serine Thomasen  Glasuren på koppen minner meg om sneglehusene i headingen på bloggen. Perlemoraktig, krakelert, gylden - fra nettsiden henne leser jeg at hun inspireres av hav og fjell - så passende.

Museets utstilling "Bevare meg vel" var spennende å se. Her var jo mye gammelt, men også nyere tid er kommet på museum, og her var mye kjent. En tidsreise på en time ga mye smil og latter, nostalgi og vemod, og grøss av ondskap vi mennesker har utøvd, men også erkjennelsen av at jeg er glad både for teknologisk framgang og hvordan vi ser mennesker og kjønnsroller. Og nå kommer nerdingen... 

Jeg fant en fantastisk plansje som har vært brukt i undervisning i håndarbeid! Plansjen er vakker i seg selv, men innholdet, utregningene, oppstillingen, er så enkel og praktisk. Her er alle detaljer du trenger for å strikke et par strømper. Hvor mange omganger, lengde på de ulike delene, hvordan ta opp maker og tåfelling. Tenk at dette er en kunnskap de fleste unge jenter måtte lære! Jeg er glad det ikke er et læremål i skolen nå, men denne plansjen kunne jeg godt ha eid!

Søndagstur til Litjbudammen

Lenge siden vi har gått turen langs Litjbumyran Naturreservat og inn til Litjbudammen. Det er en fin tur fra parkeringen før Storbuan økosamfunn, og ca. 3 km inn til Litjbudammen, hvor vi snudde. 

Pappa kunne dele mange minner og episoder underveis, fra han arbeidet her inne som skogsarbeider for Thams på Storbuan og senere som ansatt i Statskog. Det var minner om hardt arbeid før motorsagas tid, med øks og svans og snøskuffe på vinters tid, og skogplanting og annet arbeid på sommers tid. En vinterperiode bodde han i smia på Storbuan og året etter i stua på Litjbuan som Statskog eide. Det blir aldri nok av disse fortellingene, minnene og opplevelsene, og det gjør turen så mye mer innholdsrik. 

Tveskjeggveronika 

Markagården Litjbuan, som lå her tidligere, ble i sin helhet med flere hus, flyttet til Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum på 1930-tallet.

Litjbumyran Naturreservat er et våtmarksområde med rikt plante-, fugle- og dyreliv som er naturlig knyttet til området. Vi så ingen fugler i dag annet enn småfugl i skogen, men jeg husker fra tidligere turer at vi så brushaner og mange ulike ender. Brushane har jeg ikke sett på mange år og jeg er usikker på om de fortsatt er der.

Litjbudammen ble bygd i 1850-åra og det er vedlikeholdt gangbru over demningen/fossen. Utrivelig å tenke på at minst to menn har mistet livet i vannmassene som buldrer ned over demningen, og det gjør meg litt ekstra oppmerksom når jeg går over. 

Selvfølgelig strikkes det også på tur, og her er et "blinkskudd" pappa tok av meg :)

Fair Isle strikk

I 2015 var jeg heldig og kunne reise til Shetland og oppleve Shetland Woolweek, sammen med Heidi . For en opplevelse! Målet var å lære mer om Shetlands tradisjonsstrikk, oppleve landskap og kultur, og vi fikk full valuta! Litt reiseminner finner du under taggen Shetland og Shetland Woolweek, eller ved å gå til oktober 2015 i venstremargen.

Øygruppa Shetland  består av mange øyer og øygrupper, og en av de, Fair Isle, er blitt et begrep eller en tradisjonell måte å strikke flerfarget mønster på. En parallell til Selbu, her i Trøndelag. Det finnes teorier om hvorfor det akkurat her ble utviklet akkurat slike mønster, og du finner en del både på norsk og engelsk hvis du søker på nett etter Fair Isle. Fair Isle strikk er dokumentert fra midten av 1800-tallet, men ble først populært i Storbritannia og Europa fra 1920-tallet og framover.

Fair Isle plagg er gjerne helmønstret, og mønsteret er bygd opp av border i flerfargestrikk. Bordene kan ha ulik bredde og farger, oftest kun to farger per omgang og sjelden mange masker i samme farge etter hverandre. En bord kan bestå av to omganger, men også 15 eller flere. Fargeskiftene i disse bordene er det som gjør dette spennende og artig å strikke. Fargevalg og sammensetning kan endre et plaggs uttrykk, og utviklingen av mønster og design moderniseres og tilpasses mote og personlig smak. Noen av bordene har symbolene OXO, som historikere mener symboliserer Andreaskorset som er det skotske nasjonalsymbolet og kløverbladet til St.Patrick, Irlands nasjonalhelgen. 

I år har jeg veldig lyst til å strikke mer flerfargestrikk. Noe av inspirasjonen til dette henter jeg fra Instagram, og noe fra hyllene på Fortuna. Jeg er så glad vi har mulighet til å føre ekte shetlandsk ull i butikken! Jeg fikk besøke både Jamieson & Smith som lager 2-ply Jumper Weight som vi fører, og Jamieson of Shetland, som er et mindre familiedrevet spinneri, i 2015 og det var virkelig en opplevelse. Et dagskurs i Fair Isle-strikk med 3 lange strikkepinner og strikkebelte, ble det også. En strikketeknikk langt fra det jeg er vokst opp med, og som det tok tid å lære, og nå burde jeg vel ha øvd litt... 

Fair Isle strikkes oftest i tynn to-tråds ullgarn og til å begynne med ble det strikket i flere fargetoner av ufarget ull. Sauene på Shetland har så mange farger i ulla og her er noen fine bilder fra klipping og sortering hos Oliver. Bloggen til Jamieson & Smith er en stor inspirasjonskilde! Historien viser at når maskinspunnet og fargerikt garn kom på markedet, ble Fair Isle-plaggene veldig fargerike og fargesterke. Dette kan synes litt voldsomt i dag, men litt farge må vi ha, og Fair Isle-plagg skal skinne litt! 

Fleur av Marie Wallin 

Her kommer linker til et lite utvalg av mine favoritter. Designere, plagg og historie:

Ella Gordon Mary Jane Mucklestone Susan Crawford  Linda Shearer  Ysolda Teague Wilma Malcolmson Kate Davies Marie Wallin Alice Starmore 

Til slutt, men det som er mest inspirerende og til å bli glad av, en artikkel fra BBC News.

 

Nytt år, nye muligheter...., igjen?

Hvert årsskifte blir jeg, og mange flere som jeg leser, engasjert i å dokumentere hva siste år har inneholdt og hva nytt år ønskes inneholde. Jeg har hverken telt opp garn og strikkeprosjekter, bøker lest, eller turer gått, men jeg har reflektert over meg selv. Dypt alvorlig. 

Jeg har også funnet tilbake til denne bloggen og har lest tidligere nyttårsinnlegg. Jeg har ønsket være mye. Jeg har vært både glad og trist, men optimistisk. Noen steder har jeg skrevet rett fornuftig, og de tekstene er fortsatt gjeldende for 2021 også!

Som nyttårsforsett for 2016 gjelder fortsatt: Jeg vil ha en trivelig hverdag! Selvsagt skal jeg forsøke spise riktigere, bevege meg mer og ta vare på helsa, men min livskvalitet kommer når jeg får oppleve! Når jeg får diskutere, være sammen med mennesker, lære, reise, strikke og "leve".

2020 ga meg mulighet til å avslutte en jobb og starte i ny. Skummelt, men herlighet så godt det gjorde! Skummelt å slutte i kommunen etter 30 år, 22 av de i biblioteket, 10 av de som biblioteksjef. Biblioteket er fortsatt en del av min identitet, og jeg er en leser. Heltidsjobb i Fortuna sammen med Ellen ble en hverdag som utfordrer meg og som gir meg så mye! 

Jeg vet egentlig ikke hva jeg ønsker med denne bloggposten. Ønsker jeg fortsette skrive? Og hva skal jeg skrive om? Jo, jeg vet jo egentlig hva jeg vil, jeg vil jo skrive. Skrive det som faller meg inn om strikking, lesing, turer og samlemani. Hyggelig om noen leser.

Årets første strikkeprosjekt er Forest Path Socks av Patricia Anne Fortune. Fine sokker med striper og mønsterstrikk! Dette er januarmønster i Fortunas sokkesamtrikk #12i21 på Ravelry.

Jeg er kommet godt igang med første sokk og strikker i Arwetta Classic i fargene 977, 973 og 975 på pinne 2,25. Gjør noen avvik for å tilpasse størrelsen mottaker ønsker, og jeg bruker 3 i stedet for 2 farger som oppskriften sier. Godt fornøyd så langt!