Ja, hva har dette i en garnblogg å gjøre? Her kommer det:
En av de siste dagene før hjemreise var vi i Gamlebyen, igjen. Måtte utenfor bymuren en tur for å benytte det offentlige toalettet - skikkelig fine toalett og de er bemannet med vakt - og vakten var en dame som satt og spant på håndten, mellom kundene! Gjett om jeg var snar inn, slik at jeg fikk pratet med og sett på teknikk og utstyr!
Hun kunne jo hverken norsk eller engelsk, og jeg slett ikke kroatisk, men garnspråket er universielt og vi fikk en fin stund. Ja, jeg tror hun også syntes det var artig.
Håndten heter vreteno på kroatisk - litt annerledes, men likevel forståelig.
Hun hadde en kasse med kardet ull i en stor haug, flere håndtener som faktisk ikke var annet enn fint dekorerte pinner, ferdig entråds og totråds håndspunnet garn og ferdig stikka tøfler og sokker. Når hun spant festet hun ulla på en stor tregaffel som hun holdt under venstrearmen. Dette så litt vanskelig ut, men også praktisk fordi da hadde hun kontroll på ulla.
Selskapsdamen i helsvart var en veldig munter dame - spinnersken var av det beskjedne slaget, men oppmuntret av selskapsdamen kom mer og mer informasjon og utstyr fram. Jeg fikk også prøvd utstyret, men må innrømme at jeg ikke var like flink til dette... Selskapsdamen flirte godt av mine forsøk, men heldigvis lot hun seg imponere av strikketøyet i veska mi! Dårlig for selvtilliten min ellers.
Her er havnepromenaden på utsiden av gamlebyen i Trogir - her ligger en veldig trivelig uterestaurant, Mirkec, anbefales!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Jeg blir veldig glad for kommentarer eller en liten hilsen!