onsdag 9. november 2022

Strikkelykke

Ja, hva er strikkelykke? Langsom strikking, strikke ferdig noe, legge opp nytt, strikke noe utfordrende eller strikke noe hvor du lærer noe nytt? Eller alt på en gang? Jeg synes stadig stikking er trivelig og opplever "strikkelykke"!

Akkurat nå har min strikkelykke inneholdt mye av beskrivelsene over. Langsom strikking, strikke ferdig og lært noe nytt.

Om kort tid blir vi besteforeldre for tredje gang, og jeg har strikket en liten jakke og bukse - hentesett - til nykomlingen. 

Jakken er Sorgenfri omslagsjakke, buksa er strikket uten oppskrift, men har beregnet maskeantall fra jakken. Jakken er designet av Guri i Indiblomst og kommer i mange versjoner til mange størrelser, også voksen. Skikkelig artig jakke å strikke! Her var det også tips til nye måter å strikke pene kantmasker og avfelling. Dette er nok et mønster jeg kommer tilbake til flere ganger. Både for selve mønsteret, men spesielt for de nye teknikkene!

Garnet jeg har brukt er Vesle Trønder fra Selbu Spinneri. Vesle Trønder er en blanding av norsk merino og norsk kvit sau, og er et tynt og mykt garn. Garnet er sjarmerende ujevnt spunnet, noe som gir liv i plagget. Jeg har brukt litt over 100 gram til settet, og har litt mer igjen til tilbehør.


Nå gjenstår å få pakket og postet dette, så det kommer fram i Lofoten tidsnok!

søndag 6. november 2022

Søndagen

Søndager er familiedager for oss, og gjerne kombinert med en tur ut i nærområdet. Nærområdet er gjerne Sæterdalen, dalen mellom Hovin og Løkken Verk, og i dette området finnes mange fine turmål og veier å gå. Denne søndagen ble vi med noen av de mest rutinerte turgåerne i Sæterdalen jeg vet om, mine foreldre på 82 og 83 år. De er sprekere enn meg...

En av deres favoritturer er i Vargdalen, og det ble dagens tur. Jeg har ikke gått der på lenge, og siden yr.no meldte litt sol, skulle dette bli en fin mulighet til å røre på seg samtidig som jeg fikk tatt litt bilder.

Har alltid likt ta bilder, men jeg får veldig variert resultat. Så nå har jeg hørt et foredrag, eller rettere deltatt i et rom på zoom, hvor fotograf Mona Nordøy delte tips til hvordan ta bedre bilder med mobilkamera. Mye jeg ikke klarer nyttegjøre meg, men jeg lærer litt etter litt, og i dag har jeg testet litt innstillinger og måter å fjerne solrefleksjon. Ikke alltid like lett...

Pulverrødbeger - så mange sorter mose, med så mange fine navn!

Selv om sola ikke bidro noe særlig, synes jeg naturens farger er de aller fineste!

Silkekjuke - ikke visste jeg hvor mange typer kjuker det finnes, og med så mange fine navn!
Nattens frost har laget ekstra dekor.

Fin bekk.

Frostroser på en liten dam.

Nesten tilbake ved parkeringsplassen ble vi litt for nær denne dama! Vi hadde hørt hund som bjeffet noen ganger og et skudd, men begge deler på lang avstand. Vi snakket om både elgjakt og harejakt, og plutselig hørtes hunden veldig nært. Ut av skogen rett ved oss kommer både elgku og hund i stor fart, løper ved siden av veien noen meter ved oss, og så innover skogen igjen. At jeg fikk knipset bilde med elg i fokus er et mysterium, for jeg er ikke så glad i å være så nær de. Ikke de levende elgene i hvertfall. Hunden, trolig en jamthund, forsvant etter elgen uten at jeg fikk festet den til *plata*. Artig opplevelse, selv om jeg gikk litt ekstra raskt ned til bilen ;)

Søndagskvelden skal nå brukes til avslapping og strikking. Et lite hentesett til vårt kommende barnebarn er på pinnene, og det bør prioriteres nå. Mer strikk blir nok å finne her på bloggen etter hvert.


fredag 15. april 2022

En fri

Det er så mye å oppleve, se og lære! Onsdagens tur til Trondheim og Hanna Ryggen Triennale 2022 ble en flott dag! Sol. kafé-besøk, byliv og det viktigste; kunsten. Det er vanskelig beskrive opplevelsen av å se Hanna Ryggens billedvever, men det gir i hvert fall lyst til å se mer!

Det er lett å se at Hanna Ryggens bakgrunn som kunstmaler kommer til uttrykk i hvordan hun vever og bruker farger. Sterke farger og kontraster, men også mykere overganger og nyanser av samme farge. Bildene, eller rettere sagt vevnadene, er beskrivende og uttrykksfulle. Fulle av detaljer og meninger. Jeg har nettopp lest ferdig boka Hanna Ryggen, En fri, av Marit Paasche, som kom ut i 2016, og er glad jeg leste den før jeg så utstillingen. Boken gir en beskrivelse av under hvilken tid og forhold, vevnadene i perioden 1933-1958 ble til. En tid da å være kunstmaler ble vel ansett, men vev var håndverk, forlot hun malingen og lærte seg vev, samt spinning og plantefarging. 

Sitat fra intervju i Adresseavisen 1930: "Som en maler står foran sitt tomme lerret mener jeg billedveversken skal sitte foran sin vev, uten mønster, uten ytre hjelpemidler. Som maleren ut av sin fantasi skaper på lerretet, vil jeg veversken skal skape veven ut av sin fantasi. Først da blir nemlig veving en kunst!"

Og kunst laget hun! 

Jeg tok noen bilder inne på museet, men de yter ikke vevnadene noen slags rettferdighet, så du må selv gå å se de.

Vi lever på en stjerne 1958. Hanna Ryggen startet veve dette etter at hennes ektemann døde i 1956. 2 år med spinning, farging og veving. 3x4 meter stort, og hang på sin faste plass i Høyblokka den 22. juli 2011. Teppet ble skadet i eksplosjonen, men er reparert og renset. At det var akkurat dette teppet som hang i Høyblokka og ble skadet, gir det en ekstra dimensjon - Vi lever på en stjerne.

Grå figur. 1961. Usikkerhet, krig og masseødeleggelsesvåpen, hva gjør det med oss?

Liselotte Hermann halshuggen. 1938.
Tyske Liselotte Hermann arbeidet på 30-tallet for en kommunistisk barneorganisasjon, og hennes mann skal ha signert et opprop med tittelen " Forsvar av demokratiske rettigheter og frihet"i 1933. Dette gjorde at hun ble utestengt fra universitetet i Stuttgart hvor hun studerte, og hennes mann ble henrettet av Gestapo. Liselotte Hermann som nå var enslig mor, fortsatte sitt illegale, politiske liv i kampen mot nazistene. I 1935 ble hun arrestert og anklaget for landsforræderi, og etter to år i fengsel faller dommen, hun skal halshugges. Dette vakte stor oppmerksomhet, også i Norge, og særlig mange kvinneorganisasjoner engasjerte seg for Liselotte Hermanns sak. Nevnt i boken er Det Norske Arbeiderpartis kvinnesekretariat, som i 1938 talt 50 000 medlemmer, som sendte protest til Tyskland med krav om frifinnelse.
Hanna Ryggen siteres i et intervju at hun har lest om Liselotte Hermann og hvilken behandling hun fikk i fengselet og om henrettelsen. I veven vises en idyll med mor og barn sammen, og fortvilelse i fengslet med kun barnetøy i armene. 

Hanna Ryggen ga nok aldri opp troen på likhet, frihet og solidaritet, og i flere av hennes vevnader er uttrykkene politiske. Halshuggingen var brutal og gjør stort inntrykk. "Det er voldsomt å skille hodet fra kroppen. Det reduserer mennesket eller dyret til en ting, en gjenstand."


søndag 10. april 2022

Prokrastinere... eller...

 Nok ei helg er snart slutt uten at jeg har gjort noe av det jeg har planlagt. Har gjort andre ting i stedet. Ambisjonene er ofte store, både når det gjelder aktiviteter, lesing og strikking, men jeg er god til å prokrastinere. Prokrastinering er en av tingene jeg er god til! 

I dag prokrastinerte jeg trimtur, unnskyldningen var drittvær, og det ble formiddagskaffe hos mamma og pappa. Dit går turen ofte på søndags formiddag, uansett. I tillegg til kaffe og prat, fikk vi testet mammas nye steketakke. Hun hadde forberedt deig og skulle steke lefser, og jeg var heldig og kunne hjelpe til med stekingen. Trivelig stund ble det!

Gode lefser også!

Så trivelig å bake sammen med mamma - lenge siden sist!

Vi ble så fornøyd med resultatet!

Dagen har ellers gått med til å prokrastinere å ta bilder av ferdigstrikk. Ambisjonen er jo å ha bilder av ferdigstrikk både til blogg og Instagram, men jeg rakk det ikke i dag heller.... rett nok har det regnet, snødd og vært litt vind, men innimellom også noen fine solgløtt! Rakk jeg bruke lyset? Nope...

Dette er nok meg i et nøtteskall.... rekker aldri starte det jeg har planlagt. Jo da, jeg er ikke helt håpløs, men jeg er veldig god til å utsette ting. Utsette ting jeg vet jeg burde gjort. 

Her kunne jeg ramset opp i det uendelige, ting jeg burde, skulle ha, tenkte gjøre..., men det er ikke så motiverende. 

Det som ikke skal prokrastineres er lesingen av boka "Hanna Ryggen: en fri" av Marit Paasche. Jeg har lest den en gang tidligere, men nå er lesingen er forberedelse til onsdag. Onsdag skal jeg se utstillingen Hanna Ryggen Triennale Anti-monument i Trondheim - det er planen i hvert fall. Jeg har sett mange av teppene hennes tidligere, både i Trondheim og på Ørland, men det er så mye mer å se. 

Hanna Ryggen var feminist og humanist, anti-militarist og anti-fascist, og brukte billedvev som uttrykksform. Hennes kunst er så sterk og ofte politisk i uttrykket, og med vevnad i plantefarget, håndspunnet ull, er det både spenning og historie. 

Lesetips på nett:

https://no.wikipedia.org/wiki/Hannah_Ryggen

https://nkim.no/hannah-ryggen-salen

https://snl.no/Hannah_Ryggen

Prokrastinere = utsette


søndag 13. mars 2022

Ønsker meg vår

I dag ble søndagsturen biltur. Oftest benyttes søndagene til tur ut i nærområdet, men i dag følte vi for å føle på vår. ønsket se noe annet, noe annet enn snøhauger og is...


Turen gikk til Hitra, og vi har sett på sommerhus vi skal leie, hyttetomter (ja, ikke vi, vi har hytte), kjente plasser og nye veier. Vi har gått på hauan, tantes ord for knausene og haugene som utgjør naturen/terrenget langs kysten, og vi har nytt vår og følelsen av sol i ansiktet! Så godt å se at det finnes en vår i sikte, selv om det er mye snø her i innlandet enda.

Er ikke dette det vakreste synet når snøen nettopp har forsvunnet? Hestehov, Leirfivel, Lerskrepp - mange navn på denne varsleren om vår. 


Flott utsikt, inne i en liten fjord. 

Denne fine gjengen passerte vi nordvest på Hitra. Sjekk den flotte brune med horn! Det var en hel rekke med dyr, og noen av de stilte seg pent opp for fotografen.  Bildet er tatt ut gjennom bilvinduet.


Heldig er vi, som har hatt en trivelig dag med tre generasjoner sammen. 

Hjemme igjen kunne vi konstatere at det er en stund til hestehoven blomstrer og det er fortsatt for tidlig å starte så tomat og agurk for utplanting i drivhuset.

Ja, og bålpanna stikker så vidt ut av snøhaugen, men der er det lagt opp litt ekstra snø nå veien brøytes. 



torsdag 10. mars 2022

Hverdagsgleder

Med invasjonen i Ukraina og situasjonene for ukrainere, russere, og folka som gjør alt de kan for å hjelpe, fylles dagene og nettene med den håpløse situasjonen. uansett om Putins maskineri legger ned våpnene og drar ut i dag, vil alt, alt for mange ha mistet alt. Jeg klarer ikke annet enn lese og høre alle nyhetssendinger og reportasjer, analyser og synsing. Det er ikke bra for meg, men jeg kan jo skru av krigen i min "sone" - det er det mange som ikke kan. 

Hverdagsgleder, spør du? Ja, det kommer nå.
Heldigvis har jeg glede av å strikke! Jeg har som alltid mange ulike prosjekter på pinnene, men akkurat nå er det Prikkesokker som er artigst. Kathrin, som er Bed of Roses på Instagram, har samstrikk på akkurat disse nå i mars og april, og selvfølgelig måtte jeg forsøke være med. Fortuna har jo hatt samstrikk av 12 par sokker hvert år i de siste fire årene, som jeg har strikket de aller fleste av (minus 1,5 par ), og jeg var veldig klar for å strikke noe annet enn sokker. Kathrin har delt bilder av disse sokkene mange ganger, og jeg har lenge tenkt at disse har jeg lyst til å strikke. Det er noe med prikker, morsomme farger, korte repetisjoner, som gjør at disse både er artige og kjappe å strikke. Ikke at jeg er ferdig enda, men det blir de snart.



Garnpakken med mønster har jeg kjøpt i nettbutikken Bed of Roses og hun har mange valgmuligheter når det gjelder farger. Det er garn til minst to -tre par sokker, og jeg har kjøpt pakken med sennepsgul/naturhvit/grålilla/lys grå/koksgrå. Sokkeblokkerne er kjøpt fra Patricia i hennes Knitography Farm.
Begge disse damene, bak hver sin bedrift, har jeg blitt kjent med gjennom arbeidet mitt på Fortuna, men gjennom tid, også privat. Veldig trivelig! 

Et annet par sokker som også er ferdig, er Tjukke perleribbsokker. Kjappstrikka i Fortuna DK sokkegarn i ufarget  og Gull. Disse bare måtte jeg strikke, siden det er Reidar som har mekka mønster, og Reidar er kollega på Fortuna.



Kanskje er det sokkestrikking som er min hverdagsglede for tiden? Det er i hvert fall litt av det :)

søndag 6. mars 2022

Ukraina

Etter 10 dager med krig i Ukraina vet jeg mer om landet, selv om jeg egentlig trodde at jeg var "opplyst" - så feil jeg tok. Dette skal ikke bli nok en analyse, eller historiefortelling, men jeg fikk behov for å dele litt av det jeg har funnet som gjelder håndarbeid. Strikking først og fremst, men også hekling. I Ukraina står håndarbeid høyt, også som kunstform og design, og vi har nok sett mye av det tidligere, uten å knytte det til Ukraina.

Natalie Pelykh har over 100 flotte design publisert på Ravelry - se hennes strukturstrikkede votter Kazka mittens og Dancing Leaves Sweater i mange størrelser til baby og barn.  

Er hekling av leker og figurer din greie er mønster fra Svitlana Yakobets fine, og disse av Olka Novytska er som rene kunstverk! Aradiyatoys på instagram.

Anna Radchenko har fine småplagg som votter og sokker, og disse knestrømpene var rålekre! Hun er WoollyWood på instagram.

Er sjalstrikk din greie, har Tetiana Otruta mange fine. Wild Tulips er et av mine favoritter. Hun finner du under eget navn på instgram.

Teti Lutsak er kanskje den jeg har fulgt lengst. Hun er nå bosatt i Nederland og arbeider som designer, og har egen videopodcast på youtube. I tillegg finner du henne også på Instagram som Tetisknitgarden.

Ravelry har laget et samlet søk over mønster laget av Ukrainske designere her.

Er du hekler og vil se og lære mer om Kunsthekling, finnes det en side på Facebook. Den eies av Katya Bukhanstova og er om hennes design.

Alle disse og andre du finner er verdt å støtte! Kjøp mønster eller doner til en hjelpeorganisasjon om du kan. Uansett er det fint å lese seg opp på nyheter og historie!

Støtt Ukrainere i forsvaret av sitt land.