Marits skriverier: Reiselyst

En ferieuke i Kroatia er nå over. Godt å reise, se nye ting, slappe av, være med familien, spise ny mat, bade - oppleve et annet land, kultur og klima. Klimaet ble virkelig en liten utfordring. Jeg er ikke vant til denne varmen... Vi har reist til Kroatia mange ganger, men aldri i sommermånedene. Påsken er ofte tilbragt i Trogir, og september/oktober er også fine reisemåneder, først og fremst fordi vi ikke er vant til sommervarmen. Temperaturen lå nå på mellom 28 - 32 grader i skyggen, og forsøkte du bevege deg ble du svett bare av tanken. Denne uka var vi tre generasjoner som reiste sammen, og målet var avslapping og bading. Selvsagt fikk vi med oss byvandring og arkitektur også!

Pula er en ganske stor by på Istriahalvøya, og har i underkant av 100 000 innbyggere. Link til wikipedia om Pula, Kroatia.

Midtbyen og torvet foran Forum

Vi fikk sett Amfiet, borgen, gamlebyen, shoppinggater, kjøtt- og fiskemarkedet, gamle hoteller, bygninger med dekor som jeg aldri har forestilt meg, grønt-marked som overgår det meste av det jeg har sett, badestrender og landsbygda.

Amfiet - nå en moderne konsertarena.

Ellen (datteren) sto for all planlegging og booking - det var hun kjempeheldig med! Vi har bodd på en liten gård, i egen leilighet. De startet utleie i år, og vi var de tredje gjestene deres. Denne plassen anbefales hvis du ønsker å bo utenfor byen, bort fra trafikk og turistliv. Og du ønsker å bli vekt av hanen klokka tre på natta. Topp leilighet i første etasje på gårdshuset. Flere hus rundt, men vi ble virkelig ikke forstyrret hverken av mennesker eller bilstøy. Men vi fikk mange besøk på verandaen av husets, og naboenes, hunder og katter. Dette var til stor glede for den yngste i familien, men også for oss. Dyra var så selskapssyke og ville gjerne klappes og stelles med. Ellers på gården fantes både sauer, høner og flere haner, hester og ei ku, og en stor skokk med gresshopper. Ja, jeg vet at de ikke var husdyr, men de var så store at de kunne vært det! Gangavstand til kjøpesenter, Gocart og Paintball ( som vi ikke benyttet oss av), Pizzeria og busstasjon. Pizzeria Inferno var verdt besøket.

Flott sau!!!

Vertskapet (eller husfolket om du vil) kunne ikke engelsk, bare kroatisk. så når vi møttes ble det bare korte hilsener og ingen samtaler, men de yngre generasjoner som sporadisk var tilstede fikk vi snakket med. Kjempetrivelig folk! De var interessert i oss og vårt klima - kunne ikke forstå at vi kunne leve med en sommer med under 10 grader og regn... og vi fikk snakket om sauer og ull (bombe!) og fikk anvisning for å finne lokale garnbutikker. De produserte førsteklasses olivenolje, honning, fiken- og honningmelonmarmelade, og diverse andre produkter som ost av sauemelka, og kjøtt.

Sonja, vertinnen, var av det virkelig gjestfrie slaget. Ved ankomst ble vi servert hjemmelaget grappa med honning og søte frityrkokte boller. Lokale spesialiteter som virkelig satte oss i positiv stemning!
I løpet av uka stakk hun innom med ferske egg, tomater fra egen hage, olivenolje og marmelade. Siste kvelden spanderte hun to ulike retter med hjemmelaget pasta. En pastarett med trøffelsaus, og en med salt lammekjøtt og vill asparges - spennende og kjempegodt! Jeg kan ikke uttrykke hvor stor pris jeg setter på måten vi ble tatt imot og ønsket velkommen på! Dette var så trivelig, og det bekrefter den opplevelsen vi har av folket i Kroatia - åpne, gjestfrie, interesserte og fine folk! Lette å komme i kontakt med. Tilfeldighetene gjorde at vi møtte en trivelig taxisjåfør også. Han hadde transport av oss omtrent hver dag hele uka -inn til byen og hjem, til stranda og flyplassen. Har aldri opplevd at taxisjåføren har kjøpt gave til kunden tidligere, men vi fikk en flaske alkoholholdig drikke laget av olivenblader - spesialitet fra Pula. Selvsagt var dette en vinn vinn situasjon. Han fikk kjøreoppdrag, og vi fikk en service vi ikke hadde forventet. Heldige oss!